Oppgrader fotograferingsspillet ditt NÅ!

Jeg heter Alex, jeg er en svenske bosatt i Sveits, og jeg har vært fotograf og innholdsskaper for Lone Rider de siste 1,5 årene. Jeg begynte å fotografere for alvor tidlig i 2018, da målet mitt var å heve kvaliteten på min egen Instagram-konto.
Dette utviklet seg raskt til at mye av innholdet mitt ble lagt ut på nytt av større kontoer, noe som ga meg en mye større rekkevidde på plattformen. Kort tid etter ble jeg kontaktet av Lone Rider, som spurte om jeg var interessert i et samarbeid. Og her er vi i dag ;-)
Om denne bloggartikkelen
Før vi setter i gang, må du forstå at denne bloggartikkelen ikke bør betraktes som den eneste måten å ta flotte bilder på!
Fotografering er en kunst, og det finnes mange forskjellige stiler og måter å gjøre det på. Jeg vil bare dele min stil med dere og hvordan jeg oppnår den gjennom arbeidsflyten min, siden mange av dere har bedt oss om å lage denne veiledningen.
I denne artikkelen tar vi for oss det grunnleggende du trenger å vite for å få fart på fotograferingen din i 2021!
Hva vi skal dekke
- Filformater - hva du bør bruke og hvorfor
- Ulike kameraer - hvilket kamera passer best for deg?
- Lukkertid, blenderåpning og ISO - forstå og beherske dem
- Komposisjon, lyssetting og kamerainnstillinger - Slik tar du de beste bildene
- Redigeringsprosessen - der magien oppstår
La oss komme i gang!
1. Filformater
Som du kanskje vet, finnes det massevis av forskjellige filformater der ute: JPEG, GIF, TIFF, PNG osv. Noen formater er bedre enn andre når det gjelder fotografering, mens andre formater egner seg bedre når du for eksempel trenger at en del av bildet skal være gjennomsiktig.
La oss gå gjennom hva som er mest brukt blant fotografer.
JPEG
JPEG er det desidert vanligste filformatet - det er standardformatet på nesten alle (smarttelefon-)kameraer. JPEG er også formatet for de fleste bilder du ser på nettet.
Men når kameraet ditt lager en JPEG-fil, skjer det et par ting. For det første komprimerer kameraet dataene slik at filstørrelsen blir mindre, og dette gjøres først og fremst for å spare plass. En JPEG-fil inneholder bare rundt en fjerdedel av de dataene som kameraet opprinnelig tok opp, noe som betyr at en stor del av dataene blir forkastet.
Noe av det er fargedata, noe som gjøres ved å redusere antallet tilgjengelige farger - selv om det fortsatt er mange farger tilgjengelig i JPEG-filer. Den største effekten vil være i høylys og skygger, der mange detaljer kan gå tapt.
I tillegg til dette vil kameraet legge til litt bakgrunnsbehandling i bildet for å få det til å se skarpt og fargerikt ut. Subtile mengder av skarphet, kontrast og metning legges til når JPEG-filen opprettes. Dette er selvfølgelig bra hvis du ikke ønsker å gå gjennom redigeringsprosessen selv, men som fotograf ønsker du å ha full kontroll, og det er her RAW-filene kommer inn i bildet.
RAW
Det finnes faktisk ikke et filformat som heter RAW. Hvert kamera har sin egen måte å samle dataene det mottar fra bildesensoren på for å lage sin egen fil (.ARW for Sony, .NEF for Nikon, .CR2 for Canon osv.). Sammenlignet med JPEG-filer er RAW-filer vanligvis 3-4 ganger større, ettersom ingen data blir forkastet fra filen.
Her er et eksempel på hvor stor forskjell det er mellom JPEG- og RAW-filer, alle bildene er tatt med min Sony A7iii:
JPEG-bilde - original
Undereksponert original rett ut av kameraet.
JPEG-bilde - korrigert eksponering
Bildet ble justert ved å øke eksponeringen og løfte skyggene.
Du kan tydelig se hvor mye de tidligere mørke områdene har begynt å falle fra hverandre da jeg økte eksponeringen i etterredigeringen.
RAW-bilde - original
Undereksponert original rett ut av kameraet.
RAW-bilde - korrigert eksponering
Bildet ble justert ved å øke eksponeringen og løfte skyggene.
Sammenlignet med JPEG ligger det mye mer data "skjult" i de mørkere partiene.
Konklusjon
Som du ser, er det mye mer data "gjemt" i en RAW-fil enn i en JPEG-fil, og dette gjør RAW-filer mye mer attraktive å jobbe med, ettersom du for eksempel kan gjøre mørkere områder lysere uten at bildet begynner å gå i oppløsning.
2. Forskjellige kameraer
I tillegg til analoge kameraer finnes det i utgangspunktet fire typer kameraer for fotografering:
- Kameraer for smarttelefoner
- Kompakte kameraer
- Speilreflekskameraer
- Speilfrie kameraer
De to første typene er de mest brukervennlige, ettersom de er typiske "pek og skyt"-kameraer, mens de to sistnevnte krever mer øvelse og dyktighet, men kan gi deg overlegne resultater.
Kameraer for smarttelefoner
De siste par årene har kvaliteten på de innebygde kameraene og programvaren i smarttelefoner blitt virkelig imponerende. Selv for et trent øye er det noen ganger vanskelig å se forskjell på et iPhone 11/12-bilde og et bilde tatt med et speilreflekskamera, gitt at de er tatt med de samme innstillingene.

Generelle fordeler:
- Lett og kompakt
- Enkel å bruke
- Alltid tilgjengelig
- Redigering mulig direkte i telefonen
Generelle ulemper:
- Du er mer eller mindre begrenset til det/de innebygde objektivet/objektivene
- Begrensede muligheter for full manuell kontroll
- Ingen optisk zoom, noe som gjør det vanskeligere å ta bilder fra større avstand
- Liten sensor
- Noen ganger begrensede muligheter til å fotografere i RAW
Kompakte kameraer
Markedet for kompaktkameraer krymper gradvis i takt med at smarttelefonkameraene blir stadig bedre, både når det gjelder maskinvare og programvare. Det er imidlertid fortsatt noen få ting som gjør kompaktkameraer bedre enn smarttelefonkameraer generelt hvis du tar fotografering litt mer seriøst, men ikke ønsker å bruke en liten formue.
Generelle fordeler:
- Optisk zoom (objektivets fysiske zoom)
- Større bildesensor enn smarttelefoner
- Full kontroll over manuelle innstillinger
- Kan ta bilder i RAW
Generelle ulemper:
- Objektivet er festet til kamerahuset, slik at du ikke kan bytte til andre objektiver ved behov
- Like dyrt som en smarttelefon
DSLR-kameraer
Det første steget mot profesjonell fotografering er å skaffe seg et DSLR-kamera. DSLR står for Digital Single Lens Reflex og er en vanlig teknologi for mer seriøse og profesjonelle fotografer.
Selve systemet er helt modulært, noe som betyr at du kan kombinere et separat kamerahus med ulike objektiver avhengig av hva slags fotografering du driver med. Alt fra makro (nærbilde), vidvinkel og tele (stor optisk zoom) er mulig med dette systemet.
Et speilreflekskamera fungerer slik: Et speil inne i kamerahuset reflekterer lyset som kommer inn gjennom objektivet, opp til et prisme (eller flere speil) og inn i søkeren, slik at du kan forhåndsvise bildet ditt. Når du trykker på utløserknappen, vippes speilet opp, lukkeren åpnes og lyset treffer bildesensoren, som fanger opp det endelige bildet.
Generelle fordeler:
- Fullt modulbasert med objektiver og blitser
- Bedre bildekvalitet
- Stor sensor
- Full kontroll over manuelle innstillinger
- Tar bilder i RAW
Generelle ulemper:
- Omfangsrik og tung sammenlignet med smarttelefoner og kompaktkameraer
- Kan være svært kostbart, en kombinasjon av karosseri og objektiv kan koste opp til 60 000 dollar
- Krever mye øvelse å lære, forstå og mestre
Speilfrie kameraer
Speilfrie kameraer er det mange profesjonelle bruker. De er mye mer kompakte og veier mindre enn et speilreflekskamera.
I et speilløst kamera passerer lyset gjennom objektivet og rett inn på bildesensoren, som tar en forhåndsvisning av bildet og viser det på skjermen på baksiden - akkurat som på et smarttelefonkamera. Noen modeller har også en elektronisk søker (EVF) som du kan holde opp mot øyet for å få bedre oversikt i sterkt sollys.
Generelle fordeler:
- Fullt modulbasert med objektiver og blitser
- Bedre bildekvalitet
- Stor sensor
- Full kontroll over manuelle innstillinger
- Muligheter for å ta bilder i lydløs modus
- Tar bilder i RAW
Generelle ulemper:
- Kan være svært kostbart, en kombinasjon av karosseri og objektiv kan koste opp til 60 000 dollar
- Krever mye øvelse å lære, forstå og mestre
Så hvilken passer best for deg?
Til slutt kommer det hele ned til hvor seriøs du vil bli med fotografering. Hvis du er fornøyd med kvaliteten smarttelefonen din produserer og ikke vil bruke rundt $ 1000 - $ 2000 på kamerautstyr, bør du sannsynligvis holde deg til den.
Avhengig av hvilken smarttelefon du har, bør du undersøke mulighetene for å fotografere i RAW-format, da dette vil hjelpe deg mye i redigeringsprosessen. Apple har for eksempel nettopp lansert sitt eget RAW-format (ProRAW) sammen med iPhone 12 Pro og Pro Max.
Men hvis du ønsker å gå et nivå eller to opp, bør du vurdere å investere i et dedikert kamera. Selv fotograferer jeg med Sony A7iii (speilløst), og forskjellen i bildekvalitet mellom dette kameraet og min ganske utdaterte iPhone 7 Plus er enorm, den er ikke engang sammenlignbar for å være ærlig.
Mitt tips til deg er å gjøre litt research på forskjellige kameraer, YouTube er din beste venn her. Canon og Sony er to gode merker å starte med. Finn ut hvilken prisklasse du er villig til å gå inn i, og ikke glem å skanne bruktmarkedet.
3. Lukkertid, blenderåpning og ISO
- Forstå og behersk dem
Disse tre verktøyene for å kontrollere eksponeringen (hvor lyst eller mørkt bildet er) er avgjørende for å forstå hvordan du får bildet ditt til å se så bra ut som mulig.
La oss se nærmere på hva hver av dem gjør.
Lukkerhastighet
Hva er en "lukker"? Lukkeren er en liten "gardin" i kameraet som raskt ruller over bildesensoren og lar lyset skinne inn på sensoren i en kort periode. Jo lenger lukkeren lar lyset skinne inn på bildesensoren, desto lysere blir bildet. Jo raskere lukkeren er, desto mørkere blir bildet - siden mindre lys slippes inn på sensoren.
Hvor lenge lukkeren slipper lys inn på bildesensoren, kalles lukkertid og måles i brøkdeler av et sekund. En lukkertid på 1/5 sekund vil la mer lys treffe bildesensoren og gi et lysere bilde enn en lukkertid på 1/500 sekund. Så hvis du tar et bilde og det er for mørkt, kan du bruke en lengre lukkertid slik at kameraet kan samle inn mer lys.
Lukkertiden er også hovedansvarlig for å kontrollere mengden bevegelsesuskarphet i et bilde når du fotograferer motiver i bevegelse, og jo lenger lukkertiden er, desto mer bevegelsesuskarphet får du.
En kul teknikk du kan øve deg på, er å bruke en lang lukkertid og deretter panorere sammen med et motiv i bevegelse. Hvis du gjør det riktig, vil motivet være i fokus, men bakgrunnen vil ha mye bevegelsesuskarphet. For at dette skal fungere, må du panorere i samme hastighet som motivet beveger seg i bildet.
Blenderåpning
Blenderåpningen er et lite sett med lameller i objektivet som styrer hvor mye lys som kommer inn i kameraet. Lamellene skaper en "rund" form som kan utvides eller lukkes ned til et lite hull. Hvis du fotograferer med blenderåpningen helt åpen, slipper det mer lys inn i kameraet enn hvis blenderåpningen er lukket til et lite hull, slik at det kommer mindre lys inn i kameraet.
Blenderstørrelser måles med f-stopp. En høy blenderåpning, som f/22, betyr at blenderhullet er svært lite, og en lav blenderåpning, som for eksempel f/1,4, betyr at blenderåpningen er vidåpent. Men størrelsen på blenderåpningen styrer mer enn bare lysstyrken eller mørket i bildet: Den styrer også dybdeskarpheten, eller hvor mye uskarphet i bakgrunnen (bokeh) motivet ditt får.
Hvis du vil ta et bilde av en person med uskarp bakgrunn, bør du bruke så stor blenderåpning som objektivet ditt tillater (så lavt f-tall som mulig). Hvis du vil ta et bilde av et landskap, bør du bruke en liten blenderåpning (høyt f-tall) slik at hele motivet blir skarpt. Men husk at de fleste objektiver vil miste noe kontrast og generell skarphet hvis du maksimerer f-tallet, for eksempel til f/22.
ISO
ISO-verdien styrer eksponeringen ved hjelp av programvare i kameraet som gjør det mer følsomt for lys. En høy ISO-verdi, for eksempel 2000, gir et lysere bilde enn en lavere ISO-verdi, for eksempel 100. Ulempen med å øke ISO-verdien er at bildet blir mer kornete.
Du har sikkert lagt merke til at et bilde du har tatt om natten med smarttelefonen din, inneholder mye korn hvis du zoomer litt inn på det. Det skyldes at kameraet har forsøkt å kompensere for den mørke scenen ved å velge en høy ISO-verdi, noe som fører til mer korn.
Personlig foretrekker jeg å unngå å fotografere med en ISO-verdi på over 1000, spesielt hvis jeg planlegger å beskjære bildene mine i redigeringsprosessen, noe jeg som oftest gjør. Noen ganger er det en kunstnerisk stil å legge til korn/støy i bildet, så det er til syvende og sist opp til deg hvor mye korn du er villig til å akseptere rett ut av kameraet.
Bonus: Brennvidder
Brennvidden er avstanden (målt i millimeter) mellom konvergenspunktet på objektivet og sensoren på kameraet. Brennvidden avgjør hvor mye av motivet kameraet ditt kan fange opp; lavere tall har en bredere synsvinkel og viser mer av motivet, mens høyere tall har en smalere synsvinkel.
Brennvidden påvirker utseendet og kvaliteten på et fotografi på flere måter:
Synsfelt: Brennvidden avgjør hvor mye av motivet som fanges opp i et bilde. Objektiver med kortere brennvidde kalles vidvinkelobjektiver fordi de gir deg et større synsfelt i ett bilde. Objektiver med lang brennvidde kalles teleobjektiver, og de har et mindre synsfelt.
Dybdeskarphet: Objektiver med lang brennvidde har ofte liten dybdeskarphet, noe som betyr at de kan fokusere på små objekter på bestemte avstander. Objektiver med kort brennvidde har derimot en dypere dybdeskarphet, noe som gjør det mulig å få et bredere spekter av elementer i fokus.
Perspektiv: Brennvidden kan også endre perspektivet og skalaen i bildene dine. Et objektiv med kortere brennvidde "utvider" perspektivet, slik at det ser ut som om det er mer plass mellom elementene i bildet, mens teleobjektiver har en tendens til å stable elementene i rammen sammen for å "komprimere" perspektivet og fokusere mer på motivet.
De ulike gruppene av brennvidder
Ultravidvinkel (opptil 24 mm)
Disse objektivene kalles noen ganger fiskeøyeobjektiver, og de har et svært bredt synsfelt. De fleste av disse objektivene forvrenger også sidene av bildet, slik at rette linjer ser litt bøyde ut.
Standard vidvinkel (24 mm - 35 mm)
Mindre brennvidder og større vinkler kan forvrenge bildet. Med et objektiv av denne størrelsen er forvrengningen minimal, og bildet fremstår som mer naturlig.
Standardobjektiv (35 mm - 70 mm)
Disse allsidige objektivene egner seg til nesten alle typer fotografering, fra portretter til landskap. Disse alt-i-ett-objektivene gjengir bilder omtrent slik det menneskelige øyet ser verden, og de kan enkelt justeres til liten eller stor dybdeskarphet, avhengig av blenderåpningen.
Teleobjektiv (70 mm - 200 mm eller mer)
Disse objektivene er ideelle for å fremheve et fjernt motiv, på samme måte som et teleskop. De er gode til å komprimere motivet og bakgrunnen, noe som gjør at bakgrunnen ser ut til å være mye nærmere motivet, samtidig som den er veldig uskarp. Teleobjektiver har ofte lav dybdeskarphet, med mindre alt du fotograferer er langt unna.
4. Komposisjon, lyssetting og kamerainnstillinger
- Slik får du bildene dine til å sitte
Hva er komposisjon?
Komposisjon er en måte å lede betrakterens blikk mot det viktige motivet i bildet ditt. En god komposisjon kan bidra til et flott resultat, selv om innholdet ikke er spesielt interessant. På den annen side kan en dårlig komposisjon ødelegge et bilde fullstendig, selv om motivet er interessant. Dårlig komposisjon er heller ikke noe du vanligvis kan fikse i etterbehandlingen, i motsetning til enkle og vanlige eksponeringsfeil.
Min guide til en god komposisjon:
1. Ikke vær lat. Prøv alltid å finne nye vinkler, enten det er å stå på knærne eller å klatre opp en bakke. Det finnes ikke noe kjedeligere enn bilder som kun er tatt fra øyehøyde.
2. Planlegg alltid bildene dine med "tredjedelsregelen" i bakhodet. Dette er en type komposisjon der et bilde deles jevnt inn i tredjedeler, både horisontalt og vertikalt, og motivet i bildet plasseres i skjæringspunktet mellom disse skillelinjene, eller langs en av linjene. Min personlige favorittkomposisjon er "negativ headspace", som betyr at motivet har mer plass over seg enn under seg.
3. Unngå å ha forstyrrende elementer bak motivet, og forsøk alltid å ha en ren bakgrunn.
4. Hold alltid tilstrekkelig avstand mellom motivet og bakgrunnen. Dette vil øke dybden i bildet, ettersom bakgrunnen blir mer uskarp og kontrasten mellom bakgrunnen og motivet øker.
5. Ta bilder "gjennom" ting, noe som betyr at du har både forgrunns- og bakgrunnsuskarphet. Noen ganger er det nok å dekke til litt av objektivet med for eksempel en hanske for å skape mer dybde i bildet.
Belysning
Dette er en veldig viktig ting å tenke på - dårlig belysning kan ødelegge et helt bilde. Unngå å fotografere i direkte sollys midt på dagen så mye som mulig, da dette lyset er veldig skarpt og gjør alt overkontrasterende og vanskelig å redigere i etterbehandlingen.
Hvis du likevel vil eller må fotografere midt på dagen, bør du prøve å finne et sted med tilstrekkelig med skygger, og husk å ikke ha sollys eller solbelyste steder som bakgrunn, da disse områdene lett blir "brent" når du kompenserer kamerainnstillingene for det mørkere motivet ditt.
Det beste tidspunktet for å ta flotte bilder er i den "gylne timen", som er tiden rundt soloppgang eller solnedgang når solen står lavt. På grunn av solens lave posisjon blir lyset veldig varmt og mykt, noe som gjør det enklere for deg å redigere i etterbehandlingen.
Her kan du se forskjellen i kontrast mellom direkte sollys midt på dagen og i den gylne timen:
Rominnstillinger
Så hva er de beste kamerainnstillingene? Det kommer helt an på situasjonen og hvordan du fotograferer.
Som en tommelfingerregel ser prioriteringene mine slik ut:
- ISO - så lav som mulig
- Blenderåpning - så lav som motivet mitt tillater
- Lukkertid - siste justering for perfekt eksponering
For det første ønsker jeg alltid å holde ISO-verdien så lav som mulig for å unngå unødvendig korn i bildene - jeg foretrekker å kontrollere dette i etterredigeringen.
For det andre holder jeg blenderåpningen (f-tallet) så åpen som mulig (laveste f-tall) hvis jeg fotograferer på avstand. Dette er fordi jeg vil at motivet skal "stikke seg ut" fra bakgrunnen.
For det tredje justerer jeg lukkertiden for å få en riktig eksponering av hele bildet. Når du fotograferer motiver i bevegelse, vil jeg ikke anbefale en kortere lukkertid enn 1/800 for å unngå at motivet ser uskarpt eller uskarpt ut - men dette gjelder bare når du panorerer sammen med motivet i bevegelse.
Men hva om jeg bruker laveste ISO, har vidåpent blenderåpning (lavest mulig f-tall), lukkertid 1/800 og bildet blir undereksponert (for mørkt)?
Hvis du fotograferer et motiv i bevegelse, er det nå på tide å begynne å øke ISO-verdien. Hvis du fotograferer et statisk motiv, må du først senke lukkertiden. Hvis du har en stødig hånd, bør 1/50 ikke være noe problem uten å bruke stativ. Hvis du er på rundt 1/100 lukkertid og bildet fremdeles er for mørkt, må du øke ISO-verdien.
Noe som er verdt å nevne når du tar nærbilder med motivet i en 3D-vinkel, er å øke blendertallet til rundt f/8. Dette er for å unngå at mesteparten av bildet er ute av fokus, hvis det ikke er noe du sikter mot, selvfølgelig.
Ta en titt nedenfor:

5. Redigeringsprosessen
- Der magien skjer
Programvare
Det finnes en rekke programmer for bilderedigering der ute, noen er gratis og andre krever enten en engangsbetaling eller et månedlig abonnement.
Programvaren jeg bruker, er Adobe Lightroom Classic for stasjonære datamaskiner. Adobe har også Lightroom CC, som er en skybasert versjon der alt deles automatisk mellom enhetene dine.
Personlig foretrekker jeg å redigere på min 27" iMac, siden skjermen er mye større enn på iPhone eller iPad, og jeg foretrekker også å jobbe med mus.
Å gå i dybden på alle mulighetene du har med Lightroom Classic, vil bli litt for mye for dette blogginnlegget, så jeg anbefaler at du ser følgende YouTube-video før jeg beskriver hvilke verktøy jeg bruker for å få gode resultater:
Grunnleggende opplæring i Lightroom
Min redigeringsprosess
Nå som du har fått en kort oversikt over hva alle verktøyene i Lightroom gjør, tenkte jeg å vise deg hvordan jeg redigerte et av de mest populære bildene på Instagram-kanalen vår så langt i år, med BMW R1250GS Adventure 40th Anniversary Edition. Dette bildet har fått over 13 000 likes - takk for støtten!
Trinn 1 - Størrelsesforhold
Det første jeg alltid gjør, er å justere størrelsesforholdet. For Instagram bruker jeg tre forskjellige størrelsesforhold:
- 4x5 - Standardformat (brukes her nedenfor)
- 1x1 - Når 4x5 ikke er nødvendig eller rett og slett gir motivet for mye negativ headspace
- 9x16 - Fullskjermformat for Stories
Trinn 2 - Grunnleggende fane
I motsetning til det som ble vist i videoen ovenfor, får jeg først bildet til å se litt mer flatt ut ved å løfte skyggene og senke høylysene. Jeg øker også kontrasten litt, samtidig som jeg hever de svarte partiene.
Trinn 3 - Kurver
Nå er det på tide å introdusere kontrasten, og det gjør jeg også for hver farge, som du kan se på kurvene. Den nåværende looken jeg har for sesongen har en mørk, stemningsfull vibe, så kontrasten er viktig her.
Trinn 4 - Fargetone, metning og luminans for farger
Etter trinn 3 hadde bildet altfor sterke og mettede farger. Det første jeg gjør er å justere fargetonen ved å dra grønt mot gult og gult mot oransje, for å få fargene til å se mer ut som den aktuelle årstiden (senvinteren).
Neste trinn er å desaturere grønt, aqua, blått, lilla og magenta, slik at de varmere fargene blir mer til stede.
Til slutt finjusterer jeg luminansen (lysstyrken i hver farge) litt for å gjøre de siste små, men nødvendige justeringene.
Trinn 5 - Fargegradering
Ser ikke bildet litt varmt ut for årstiden? Vi fikser dette under fanen Fargegradering.
Her gjør jeg veldig subtile justeringer av Shadows og Highlights, og drar dem begge mot en blå tone, veldig forsiktig for ikke å overdrive.
Trinn 6 - Detaljering og kalibrering
Jeg legger til små mengder Sharpening for å få bildet til å se litt mer skarpt ut.
Under fanen Calibration øker jeg fargetone og metning for de røde fargene med 10-15 trinn for å få bildet til å se mer "gyllent" ut.
Deretter øker jeg fargetonen til de grønne fargene med omtrent 30, mens jeg reduserer metningen til rundt -30, slik at de grønne fargene ser kaldere ut.
Og en siste finpuss på fargetone og metning for de blå fargene, som begge reduseres til rundt -15, noe som gir bildet et subtilt innslag av "kald magenta".
Trinn 7 - Radiale filtre og justeringspensel
Mine redigeringer ville aldri blitt det de er uten disse funksjonene. Disse verktøyene er så viktige for redigeringsprosessen min, og de kan få et bilde som ser flatt ut, til å virkelig poppe opp og få liv.
Du finner disse verktøyene rett over fanen Grunnleggende, der du velger beskjæringsverktøyet for å endre størrelsesforholdet.
Velg Radialfilter-verktøyet, og dra en sirkel eller en oval oppå motivet. Herfra kan du nå justere eksponering, høylys, skygger, metning, temperatur, fargetone osv. i det markerte området, noe som gjør det svært enkelt å gjøre mørkere partier lysere uten at det påvirker resten av bildet.
Justeringer jeg gjorde med radialverktøyet på dette bildet:
- Økte skygger på sykkelen
- Økt eksponering på MiniBags og styrtbøyler
- Økt klarhet på fordekket
- Økt metning og justert fargetone på frontlysbeskyttelsen
- Økt metning på blinklysene på blinklysene
- Justert fargetonen på håndbeskytterne
- Redusert eksponering av bakken under sykkelen
- Redusert Dehaze over sykkelen, slik at lyset som kommer ovenfra virker lysere og mer disig
Ved å trykke på snarveien "O" mens du bruker filterverktøyene, blir markeringen rød (som standard), noe som gjør det lettere å se hvilket område som er berørt (se forhjulet på bildet her). Du kan også kontrollere hvor skarp eller myk kanten på markeringen skal være ved å justere Feather, der 0 er veldig skarp og 100 er veldig utvisket.
Og her har du forskjellen mellom bildet rett ut av kameraet og det samme bildet som er beskåret og redigert og klart for publisering på sosiale medier:
Det var alt for min del. Jeg håper du likte denne artikkelen og at du lærte en ting eller to. Husk å abonnere på YouTube-kanalen vår, der jeg kommer til å laste opp mer bilderelatert innhold og innhold bak kulissene i løpet av de kommende månedene.
Inntil da ønsker jeg deg en fin dag og kjør trygt 👊😎
// Alex | Lone Rider Team